Vor Frue Kirkes Plads, Kalundborg

Vor Frue Kirkes Plads
.

Vor Frue Kirkes Plads ligger på Adelgade i Kalundborg Kommune. Bygningen er fredet.

Beskrivelse

Plassen hadde inntil dette vært preget av gress og rosebusker. Da C. Th. Sørensen ble bedt om å skape en hage foran kirken hadde han allerede i lengere tid arbeidet innenfor et geometrisk formspråk. Hagen i Kalundborg har klare referanser til eldre hagekunst med mønsterklippede parterrer ofte omtalt som broderiparterrer. C. Th. Sørensens interesse gjaldt særlig den engelske mønstertypen knotted beds, der lave urter var plantet på en måte som minnet om vikingetidens tredimensjonale ornamenter. Kirkeplassens parterr er et knotted bed i forstørret utgave. Som komposisjon må dette også leses som en parallell til samtidens abstrakte og non-figurative kunst, med overlappende flater og gjennomgående linjer.

Hagen ligger øst for Vor Frue Kirke på et svakt skrånende, kileformet plassrom i Kalundborgs gamle bydel Højbyen. Byrommet Vor Frue Kirkes plads preges av tre elementer, C. Th. Sørensens parterranlegg, den femtårnede kirken som fondvegg og de toetasjes borgerhus som ytre ramme. Borgerhusene er oppført fra sentmiddelalder og opp mot 1700-tallet. Grøntarealet er ca 1000 m² og fremstår som et geometrisk teppe bestående av lave hekker. Hekkene fyller hele plassen og er plantet i et enkelt geometrisk mønster bestående av kvadrater med en sidelengde på 4,5 meter. Kvadratene er ordnet i rekker og overlapper hverandre diagonalt, slik at disse danner en forskyvning i mønsteret som følger plassens form. Det er en kvadrat i første rekke, to i den neste, tre i den tredje osv. Hekkene er av liguster og berberis, hvorav sistnevnte er plassert i ytterkant for å beskytte ligusteren med sine tornede grener. De mellomliggende felt er i lys grus og ytterkantene samt hele det nordre gateløpet er belagt med brostein. Grusen er benyttet både som et tradisjonelt materiale og som fargekontrast til de grønne flatene. Slik oppnås en opplevelse av luft i mellomrommene. Den skulpturelle effekten ivaretas til alle årstider. Når det er snø, abstraheres det hele ytterligere gjennom det hvite dekket.

På 1950-tallet var Danmark et av de førende land i utviklingen av en ny hagekunst og ble særlig anerkjent for behandlingen av rom og bruk av hekker. Hagekunsten i denne perioden viste en omtanke for de bebodde rom, den menneskelige skala, og en streben etter det enkle og forstålige. Hagearkitekten C. Th. Sørensen (1893-1970) omtales intenasjonalt som en av periodens førende landskapsarkitekter, og hans verk og undervisning har hatt stor innflytelse på flere generasjoner landskapsarkitekter i inn og utland. Fra før er følgende verker av C. TH Sørensen fredet: Grønnemose Allé (1990), Nærumgårdsvej 73 (1991), Tårnby Rådhus omgivelser (1994) og Uldjydevej 3 (1955).Sørensen ble utdannet som gartner i perioden 1908-1916 og var deretter tegner hos hagearkitekt Erik Erstad-Jørgensen frem til 1922. Erstad-Jørgensen tilhørte Arts & Crafts skolen innen hagekunst, og med dette som utgangspunkt arbeidet C. Th. Sørensen videre med å utvikle en ny hagekunst gjennom å utforske fagets historiske fundament. C. Th. Sørensen viste en tydelig interesse for barokken og den kunnskap man da hadde om persepsjonspsykologiske triks som falskt perspektiv, virkningen av det uavsluttede forløp, fargeperspektiv og lysningsmotivet. Disse opplevelsesmuligheter ble kreativt bearbeidet til en modernistisk hagekunst. C. Th. Sørensen etablerte seg som landskapsarkitekt i mellomkrigstiden og introduserte da sirkler, firkanter, ovaler og spiraler i frie komposisjoner. Etter andre verdenskrig ble formene mer bundet til deres konstruksjon og funksjon for å skape romskapende former. Hans utvikling av parterrhagen er sterkt beslektet med billedkunst og arkitektur fra samme periode og må således leses i en utvidet kulturhistorisk sammenheng. C. Th. Sørensen var venn med flere av samtidens progressive arkitekter og dette samarbeidet mellom ulike profesjoner førte Danmark inn i en ledene posisjon i internasjonal landskapsarkitektur. I Malene Hauxners bok Med himlen som loft (2002) fremsettes en hypotese om at betydningen av den geometriske park først og fremst handler om en beundring for det menneskeskapte, fra kulturlandskap til abstrakte kunstverk. Det historiske bakgrunnsteppet for utviklingen i landskapsarkitekturen 1945-70 som Hauxner beskriver og analyserer, er den smertelige erfaring den andre verdenskrig hadde gitt: Der den menneskelige natur er lunefull og farlig å slippe løs. Denne naturen må kultiveres og styres, hvis byggingen av den moderne velferdsstaten skal lykkes. Landskapsarkitektene viset etter dette en interesse for å skape omgivelser som tydelig signaliserte at mennesket hadde kontroll over naturen. Interessen for det regelbundede og geometriske ga seg utslag i arkitektoniske løsninger og strategier i landskapsarkitekturen i flere europeiske land og i USA. I Norge var Garbrielsen og Grindaker paralleller til C. Th. Sørensen. I Sverige fremkommer en noe senere variant av det geometriserte landskap i Gunnar Martinsens arbeider. I Finnland leses det i Alvar Aaltos terrengbehandling. I USA fikk Garrett Eckbo, Robert Royston og Isamu Noguchi stort gjennomslag. Vedligeholdelsestilstand: Anlegget er umiddelbart vurdert til å være i god stand, men parterrene er trolig litt høyere enn arkitektens intensjon. Planbestemmelser: Området er ikke sikret med planbestemmelser men er innarbeidet i pleieplan. Kommuneatlas: Det foreligger ikke noe kommuneatlas for Kalundborg. Omgivelser: Kirken, som ble oppført i begynnelsen af 1200-tallet, skiller seg ut blant de Nordiske middelalderkirkene ut fra sin grunnform og fem store tårn og er et domminerende element i byen. Den rolige flaten med hekker fyller hele kirkeplassen og har dimmensjoner som understøtter og fremhever kirken bakenfor, men som også spiller opp mot de små enkelthus i kjede. Både kirkens kantede tårn, bindingsverkshusenes faginndeling og teglsteinsbehandlingen i Adelsgate nr 19, kan leses som moduler videreført i hageanlegget. Disse modulene trer tydeligst frem fra luften, der hagen nærmest står som en bysignatur. Fra gateplan fremstår parterrene som et duvende teppe av grønne hekker som perspektivisk endres ettersom man beveger seg rundt dem.

Videre læsning

Læs videre om

Se alle artikler om

Eksterne links